En kontroversiell blogg om brettspill og krig og fred og sånn

Spilling 26.11.2008 (Skrevet av Christian)

ADVARSEL: DENNE ARTIKKELEN INNHOLDER POLITISKE TEMAER OG VIL DERFOR VIRKE STØTENDE PÅ DE FLESTE BRETTSPILLERE. FORFATTEREN TAR INGEN ANSVAR FOR EVENTUELLE SKADER SOM MÅTTE OPPSTÅ OM DU LESER ARTIKKELEN. ARTIKKELEN ER PUBLISERT "SOM DEN ER" OG LESES PÅ EGET ANSVAR.

Jeg synes dere er dårlige lesere!! Å være en god leser har mye til felles med det å være en god lytter: En god lytter skal ikke være helt stille. Det absolutt minste man kan kreve er et "ja" eller et nikk i ny og ne. For å være en god leser kreves det enda mer: En god leser skal nemlig komme med en eller to gode kommentarer i ny og ne. Og nei, jeg regner ikke "Hatt over hatt..." som en god kommentar ;)

Man skulle tro at det ville vært fullt av temaer å kommentere i "A Game of Vitenskap"-bloggen. Men den gang ei. Så jeg tror jeg må øke kontroversen i bloggene mine for å få dere til å skrive kommenterer. Og blant alle temaer i hele verden, er det (*SETT INN SKUMMEL TROMMEVIRVEL HER*) POLITIKK som er det store tabuemnet i brettspillmiljøer.

Dere har sikkert sett det dere også. De fleste spillnettsteder lider av storstilt politikkskrekk. På TalkBloodBowl.com er politikk strengt forbudt. Om man skulle komme til å skrive f.eks. "Jeg synes bybanen burde forlenges ut til Bergen Brettspillklubb sine lokaler ved Klosteret på Nordnes" der, så blir man kastet ut av forumet umiddelbart. BoardGameGeek.com er litt snillere. Men her blir tvilsomme og lugubre emner som religion, sex og politikk gjemt bort i et lite underforum helt nederst. Prøver du f.eks. å diskutere hvorfor Tibet ikke er med på PowerGrid sitt Kina-kart i PowerGrid-forumet, så blir tråden snart gjemt bort i det øde bakgateforumet kalt RSP. RegnCon.no lider også av politikkangst. Tråder med tema som f.eks. "Hva skal du stemme ved valget?" blir automatisk slettet av systemet. Og skulle du komme til å utgi et spill med politikk som tema, så blir det garantert forbudt av de politikkfobe arrangørerne av Spiel i Essen. Det skjedde jo med War on Terror.

Dette synes jeg er veldig synd. I likhet med god litteratur og gode filmer, så synes jeg at et godt brettspill bør være samfunnskritisk. Men Donald Duck-politikk er dessverre det eneste som er tillatt i brettspillverdenen. Om vi kunne begynne å lage spill med seriøse temaer, så tipper jeg at brettspill hadde hatt høyere status i samfunnet. Men at slavene i Puerto Rico kalles for "kolonister" er bare et eksempel på Donald Duck-ifisering som holder brettspill nede på leketøysnivå blant folk flest. Så; nå er jeg veldig spent på hvor lenge denne bloggen får lov til å ligge ute her før kontoen min på dette nettstedet blir stengt...

Temaet jeg skal ta opp i denne bloggen er drivhuseffekten, global oppvarming, konsekvener av dette og hvordan vi bør håndtere endringene som vil komme. Jeg leste nemlig en interessant kommentarartikkel i Bergens Tidende. Der ble følgende framtidige scenario tegnet opp:

"Det er snart ti år siden EU kollapset under presset av masseinnvandringen fra sørlige til nordlige medlemsland. Den nye Nordunionen (Frankrike, Benelux, Tyskland, Skandinavia og Polen) har omsider lykkes med å stenge grensene for flyktninger fra det ørkenaktige Middelhavsområdet, som herjes av kronisk hungersnød.

Italia sør for Roma er oversvømt av flyktninger fra et enda hardere rammet Nord-Afrika, og er ikke lenger del av noen organisert stat. Spania, Nord-Italia og Tyrkia har skaffet seg atomvåpen og prøver å presse landene i nord til å dele maten sin med dem. Storbritannia lever helt tilbaketrukket bak sin egen atommur. Ved hjelp av en stor nasjonal innsats klarer britene så vidt å holde seg selvforsynt med mat."

Hele artikkelen finnes her: http://www.bt.no/meninger/kommentar/article662524.ece

Vel, hvis BT tror de kan la meg lese en sånn artikkel uten at jeg får en ide til et nytt brettspill, så er de veldig naive! Første prototype ble utviklet på rekordtid, og ble testet ut på Bergen brettspillklubb 26. november. Spillet er et ressurs og/eller krigsspill med to alternative slutter: Hvis man utfører nok klimatiltak sånn at verden reddes, så vinner den som brukte mest på klimatiltak. Ellers kommer man til armageddon med hungersnød og atomkrig, og da vinner den siste som er igjen. Spillet vil dermed bidra til å analysere den virkelige politiske situasjonen grundig, og her følger resultatet:

Europa 2045: Den Skandinaviske unionen og Nord-Unionen (tidligere Nordlige EU) øker sin satsing på jordbruk for å være forberedt til krisa som de vet vil komme. Den Britiske unionen isolerer seg ute på øyene, og ingen vet hva de holder på med, mens restene av EU (de sørlige landene) passivt bygger opp forsvarsstyrker langs Middelhavskysten. For på andre side av Middelhavet er Den Afrikanske Unionen i gang med styrkeoppbygging.

Det er hungersnød i Afrika, og folk fra hele verdensdelen strømmer nordover for å ta del i den lille maten som ennå finnes i nord. Men det er ikke nok mat, sånn at det hele tida er mange som dør av sult. Den viktigste energikilden for Afrika er arabisk olje. Olje er forsåvidt viktig for alle unionene akkurat nå, sånn at CO2-mengden i atomsfæren er stadig stigende. Dette går hardt ut over Afrika. De siste brukbare jordbruksområdene i Afrika blir snart til ørken, og sulten tar overhånd: Ei gruppe med sultne soldater vasser over Gibraltarstedet og inntar Spania. Spania var lett å overta, siden nesten alle som bodde der også er på flukt nordover nå. For det er for lite mat i Spania også. Den afrikanske armeen fortsetter derfor sitt korstog opp til Frankrike. Det blir en hard kamp, men omsider blir de franske gårdene en del av Den Afrikanske Union. Ved hjelp av fransk mat og utstrakt kjøp på markedet, klarer Afrika så vidt å mate de fleste av innbyggerne. Samtidig setter de i gang et storstilt atomprogram, og tre atomkraftverk pryder etterhvert Afrikas kyst. Det popper også opp et atomkraftverk i Latvia. Vil avhengigheta av olje virkelig være over med dette?

Nord-Unionen skaffer seg den første atombomba. Dette blir sagt å være et nødvendig tiltak for å stå imot massene fra sør. Samtidig satser Nord-Unionen på å gjennomføre kraftige klimatiltak for å hindre katastrofen. Dette går imidlertid ikke upåaktet hen i Afrika. Med bekymring ser man på at Nord-Unionen, Britannia og Skandinavia forsatt har rikelig med mat, mens de selv har nesten ingenting. Og ikke er det noen som vil dele mat med dem heller. Som en protest setter de derfor fyr på alle oljereservene sine. Dette øker CO2-mengden så mye at temperaturen stiger enda mer, og plutselig er det meste av Nord-Unionen sin jordbruksjord også histore.

Nord-Unionen presser derfor på for å komme seg lenger nord, og de får fotfeste i Sør-Sverige, et område som allerede har blitt forlatt av Den Skandinaviske Unionen. Afrika begynner nå å hamstre atombomber for å forberede seg på apokolypsen som alle regner med vil komme.

Den første atombomba smeller over Sør-Norge, og det var Afrika som sto bak. Alle innbyggerne dør, noe som lar Nord-Unionen sine innbyggere i Sør-Sverige rykke inn og overta bygningene. Skandinavia har imidlertid bygd opp en gigantisk hær, men det er fortsatt ikke politisk mulig å angripe Nord-Unionen.

Skandinavia er også igang med et prestisjeprosjekt, ei såkalt "månelanding" med CO2-fangst. Med CO2-fangst-teknologien i boks, begynner Skandinavia å brenne olje i vill lykkerus. Men dessverre viser deg seg at det ikke var bare bare å lagre CO2en under havbunnen. Den lekker etterhvert ut igjen, noe som øker CO2-nivået og temperaturen dramatisk: Hele verden blir en ørken, og det er ikke lenger mulig å skaffe mat noen steder! Heretter er det den sterkestes rett som rår!

Skandinavia angriper Nord-Unionen for å overta deres atomkraftverk i Latvia. Det blir vellykket, men Nord-Unionen sier takk for seg ved å bombe Lativa og omkringliggende land tilbake til steinalderen.

Matmangelen er prekær, og folk dør nå som fluer. Afrika sender sine atomraketter nordover en etter en. Og snart er både EU, Britannia og Nord-Unionen utryddet. Skandinavia tør ikke å trekke sørover av frykt for å bli truffet av enda flere atombomber. Men ting er uansett over: Den siste skandinav omkommer av sult. Og en enslig afrikaner (uten noe tilgang på mat) er den eneste gjenlevende i hele verden...

SLUTT

Kan vel også nevne at det var K som styrte Afrika, og altså vant spillet. R var Skandinavia og kom på andreplass. Selv var jeg Nord-Unionen, og gikk på et solid tap siden jeg var så dum å gjøre klimatiltak. Konklusjonen fra spillet ser ut til å være at klimatiltak er best hvis alle er med på det. Men om bare en spiller går inn for å redde miljøet, så er dette en solid vei til tap.

Men hvor realistisk er egentlig denne simuleringa av fremtida? Vil verden gå under i atomkrig som følge av at den globale oppvarminga løper løpsk, eller vil menneskene i den virkelige verden faktisk komme opp med nok klimatiltak i tide?

Personlig tror jeg ikke at vi vil klare det. Det er for mange effekter hos oss som hindrer oss i å ta tak i sånne store problemer:

1. Å overbevise noen om at ting vil forandre seg er veldig vanskelig. Folk flest forutsetter at ting vil være som nå i all fremtid. Drivhuseffekten har f.eks. vært tema blant miljøvernere så lenge jeg har levd, men det er først nå når vi begynner å merke litt forandringer at folk flest blir opptatt av det. Det var samme effekt med renta for ei stund sida. Norges bank og alle eksperter sa at renta ville komme til å stige, men folk flest ignorerte allikevel disse advarslene, og tok opp lån under forutsetninga av at renta ville bli den samme. Og bare se på boligprisene: Når prisene først begynner å stige, så tror folk at de vil stige i all fremtid. Mennesker har for store problemer med å forstå at ting kan endre seg.

2. Demokratier er ei dårlig styreform for å håndtere et sånt problem som global oppvarming. Det skyldes at politikken i et demokrati blir altfor kortsiktig. Politikere flest er bare opptatt av en eller maks to perioder fremover, noe som skyldes av velgerne bare er opptatt av det samme. Og at de som ikke er født ennå ikke har stemmerett. Å låne fra fremtidige generasjoner er svært populært i demokratier. Pay-As-You-Go-pensjonssystemer som faller sammen hvis befolkningsveksta skulle stangnere er f.eks utbredt, og tiltak for å forbedre dette får aldri flertall. Global oppvarming er også en måte å låne fra fremtida. Jo lenger vi venter med å gjøre noe, jo dyrere blir det. Et hederlig unntak fra dette er det norske oljefondet. Det er et mirakel at vi har klart å få det til. Vi skylder en stor takk til økonomene i Finansdepartementet for dette.
Jeg må imidlertid legge til at diktaturer er enda værre. Demokratiet er dessverre det beste vi har.

3. Allmenningens tragedie/Fangens dilemma Ei utfordring med sånne globale problemer er at hvert land er så lite at hva hvert enkelt land gjør har liten betydning. Det er summen som teller. Alle vil derfor bare være gratispasasjerer og håpe at de andre tar kostnadene.

Tenker jeg stopper bloggen her jeg. Om ikke dette får dere til å skrive kommentarer, så er det vel ingenting som får dere til å skrive kommentarer!?

Nei forresten, en ting til til slutt. Jeg har en ansvarsfraskrivelse å komme med, for å unngå utkastelse fra nettstedet, med søksmål og erstatningsansvar:

Innholdet i denne bloggen er fiktiv fiksjon, og ikke basert på virkeligheta på noen som helst måte. Enhver likhet mellom innholdet i denne bloggen og virkelige personer, klubber, land, unioner, hendelser eller andre ting er helt tilfeldig og utilsiktet.

Sånn. Når amerikanske filmer kan starte med "Based on a true story" i introen, men ha en sånn ansvarsfraskrivelse helt sist i rulleteksten etterpå, så er det ingen grunn til at ikke jeg kan gjøre det samme. Om ikke annet, så bare for å forvirre dere lesere litt. Som ei slags hevn for at dere ikke skriver kommentarer...

Ps. Alle som vil spille "Klimakrig: Europa 2045" kan bare ta seg en tur innom Bergen brettspillklubb så skal vi fikse det ;) Det er som vanlig onsdager fra 17:30 og utover på Nordnes bydelshus.