Trafikkork

Spilling 12.12.2007 (Skrevet av Christian)

På første nivå i Maslows behovspyramide, finner vi de grunnleggende behovene for brettspill. For at disse behovene skal bli tilfredstilt, er det to ting ethvert tettsted trenger: en brettspillklubb og en Blood Bowl-liga. Da jeg flyttet til Bergen, var det ingen av delene her. Heldigvis fikk vi etter kort tid startet en Blood Bowl-liga. Så det eneste som gjenstår nå er å få i gang en skikkelig bra spilklubb. Og dette "Prosjekt Bergen Spillklubb" ser nå ut til å være på riktig kurs. La oss for eksempel se på hva som skjedde den siste kvelden før jul.

Rushtrafikken i Bergen er kjent for at det pleier å være flere biler som vil fram enn det er plass til på veien. Vanligvis fører det bare til køer ut av sentrum, men denne desemberdagen var det også tett kø innover. Og akkurat denne dagen var jeg i tillegg ekstra sent ute. Dobbel uflaks altså. Jeg var nemlig den eneste som hadde nøkkel til spillklubben sine lokaler, og kunne ikke komme for sent!

Fem over fem var jeg heldigvis framme. Så det ble en forsinkelse på fem minutter, noe som er ti minutter for mye. Heldigvis så det ikke ut til at noen andre hadde kommet ennå. Og enda mer heldigvis, så kom de to første like etterpå.

Vi begynte å spille Bohnanza mens vi ventet på at flere skulle komme. Bohnanza er det veldig populære kortspillet som går ut på å bytte bort bønner, gi bort bønner, eller trygle de andre på dine knær om de ikke kan være si snill å ta i mot de bønnene du ikke vil ha. Alle pleier å like å spille Bohnanza. Også personer som vanligvis ikke spiller mye brettspill liker dette spillet, noe som er et argument for at det ikke finnes noen som ikke liker brettspill. Men hvorfor er det allikevel så vanskelig å rekruttere medlemmer til klubben? Som så ofte ellers, så endte Bohnanza av en eller annen grunn med at nybegynneren vant.

Etter vel en time strømmet det inn med flere spillere. Det viste seg at det ikke bare var jeg som satt i trafikkork denne dagen. Flere andre hadde også blitt forsinket på grunn av de lange køene. Det hadde blitt ekstra lange køer i dag på grunn av at flere biler hadde kollidert. Jeg bestemte meg umiddelbart for å gå inn for rushtidsavgift for å få køene vekk, sånn at medlemmene kunne komme fram til klubben i tide. Få ting er verre enn å gå glipp av brettspilling.

Dette var den sjette spillekvelden i klubbens historie. Klubben hadde fått en lunken start, med bare 4-6 oppmøtte hver kveld så langt. Jeg var i tvil om det var noen vits i å fortsette. Med så få medlemmer ble det mye å betale i husleie på hver enkelt. Lyspunktet var at kommunen gav støtte for dem under 26 år, sånn at de ikke måtte betale noe. Heldigvis var vi en hard kjerne på fire personer som møtte opp hver eneste gang, tross den høye prisen.

Denne gangen ble det imidlertid annerledes. Plutselig strømmet det nemlig inn med tre nye medlemmer, og dermed var vi oppe i hele ni deltakere denne kvelden! Helt fantastisk, alle bekymringer er borte, snart er vi større en Spill-o-rama! Vel, det er i alle fall den langsiktige visjonen. Jeg har nemlig en teori om at når en spillklubb eller spillfestival er liten er det vanskelig å tiltrekke seg medlemmer. Men så snart vi når en viss kritisk størrelse, får vi en selvforsterkende effekt der alle ønsker å bli med og vi bare vokser og vokser. Det er i alle fall sånn for byer og tettsteder. Dette er nemlig analysert grundig i mitt hjemmelagde spill Distriktspolitikk. Så det er ingen grunn til at det ikke skal være sånn for spillklubber også.

Vi delte oss inn i to grupper. Fire stykker spilte Stormenes tid, mens vi fem andre begynte på Modern Art. Stormenes tid er et av siste års eksempel på at norske forlag endelig har begynt å gi ut bra spill for voksne. Jeg håper jeg også får spilt det en gang, men denne gangen ble det Modern Art på meg. Modern Art handler om kunstauksjon. Alle spillerne skal etter tur auksjonere bort malerier til de andre spillerne. Det brukes ulike typer auksjoner. Av en eller annen grunn klarer jeg aldri å vinne i auksjonsspill, så det ble plassering midt på treet for meg. Men det var gøy allikevel.

Denne kvelden var første gang vi klarte å få med noen jenter til klubben. Det er vanskelig å rekruttere alle til spillklubber, men hvorfor norske kvinner er vanskeligere å få med enn norske menn skjønner jeg ikke. Facebook-gruppa "Vi som elsker brettspill!" ser ut til å ha omtrent like mange av hvert kjønn. Og tidligere har jeg startet flere studentspillklubber sammen med utvekslingsstudenter, og der har det aldri vært noen kjønnsforskjell. Men om det er vanskelig å rekruttere norske jenter, så er det dessverre ei gruppe som er enda vanskeligere å rekruttere fra: innfødte bergensere. Nå er bergenserandelen i klubben faktisk lavere enn kvinneandelen. Omtrent halvparten av medlemmene er studenter og halvparten andre innflyttere. Jeg mener å huske at spillklubben Preikestolen Gamers på Jørpeland også har hatt problemer med å rekruttere innfødte Jørpelendere. Men hvorfor det er så vanskelig å rekruttere de innfødte på et sted har jeg ingen forklaring på.

Neste spill som skulle spilles i min gruppe denne kvelden, var i alle fall Vinci. Det andre bordet overtok Modern Art etter at de ble ferdig med Stormenes tid. Vinci er et slags krigsspill i eurostil, som dreier seg om å starte flere nye sivilisasjoner for å ha kontroll over mest mulig av brettet. Det er i praksis et spill helt uten flaks, og Rune viste seg å bli uslåelig her. Plassering midt på treet for meg igjen.

Så var det bare ti minutter igjen før lokalene stengte, og dermed var det igjen tid for å stå fast i trafikkork. Men denne gangen var det ikke i virkeligheten, men på et spillebrett. Vi rakk nemlig akkurat en runde med mitt nye, hjemmelagde bilspill "Overfylte veier/Vikeplikt eller dø". Spillet handler om et sted med flere biler som vil fram enn det er plass til på veien. Det er altså skikkelig trafikkork. Etter hvert kommer de aller fleste bilene til å krasje, og den spilleren som har biler igjen til slutt er vinneren. Man kaster terning for å flytte bilene, så spillet er nesten bare flaks. Men innimellom må man ta viktige valg som kan skille mellom tap og seier. Spillet fungerer for så vidt greit nok, men jeg må prøve å finne en måte å redusere flaksen på, sånn at det blir mer interessant å spille.

Dermed var spillekvelden over. Til neste år kommer klubben til å fortsette som før ei stund, altså onsdager klokka 17 på Vitalitetssentrert på Møhlenpris. Etter hvert vil vi flytte til Bydelshuset på Nordnes. Om det kommer like mange hver gang til neste år, så kommer denne klubben til å bli veldig bra! Men vi må fortsette rekrutteringsjobben uansett. Jo flere som blir med, jo morsommere blir spillekveldene. Og jo flere som blir med, jo billigere blir det for hver enkelt. Det er like greit å innrømme det sist som først: Den eneste grunnen til at jeg orket å skrive alt dette, er for å få mer oppmerksomhet om klubben, og dermed flere medlemmer. Info om klubben finnes på http://bergenbrettspill.no , eventuelt send en e-post til meg på brettspill1000 krøllafa yahoo.no, eventuelt bare møt opp på en spillekveld.